Livet i London: the blogging version

Dette har skjedd så langt:

• Jeg har bøyd brillene mine (mens de lå i veska), og da jeg oppdaget dette på kafe, frika jeg ut som et lite, nevrotisk barn fordi jeg ikke skjønte 1) hvordan jeg først skulle finne en brillebutikk for 2) siden å gjøre meg forstått i dette fremmede landet på 3) dette fremmede språket om bøyde briller og slikt. Det viste seg imidlertid at det var en brillebutikk på andre siden av gaten, og der bøyde de ikke bare brillene på plass igjen og strammet alle skruer og lignende uten å ta betalt, men gav meg også et gratis, nytt etui slik at brillene ikke skulle bli bøyd en gang til. «There you go, Madame». Nuvel.
• Jeg og mannen har gått i Soho og der observert den rareste mannen ever. I korte trekk: ekstremt tynne bein (tipper 10 cm i diameter), kort olashorts, sminket, høyhæla sko og pent trimmet, men relativt langt skjegg. Skjønt sett og sett; han var så rar (og derfor underlig skremmende) at vi ble begge så redde (ja, redde) at vi ikke torte seg på ham. Slik er det visst å bo i utlandet. Slik er det visst å bo i London.
• Jeg har hatt diare på joggetur i Regents Park. Moving on
• Jeg har vært på treningssenter og der hatt tilgang til ubegrensede mengder av brus (why I ask?).
• Jeg har enda ikke en eneste gang tenkt at denne utlendigheten jammen gir meg viktige perspektiver på den: (sett inn det som passer best) politiske, økonomiske, teknologiske eller sosiokulturelle situasjonen i Norge. Takk og lov.
• Jeg har fått en mail av Maren om at det har kommet en ny type makrell i tomat hjemme i Norge. (Det er slike detaljer som gjør at jeg ikke glemmer hvor jeg egentlig kommer fra).

Cheers

PS:
Ting jeg ikke savner:

• Flere «kvalifiserte» meninger om Erna Solbergs vekt. Her borte er den ballen lagt død, og det setter jeg stor pris på.
• Stadige oppdateringer om rettsaker i Kongo med anklagede med obskure navn som Tjostolv eller lignende.
• Leverpostei (for det liker jeg ikke)